Jeg sitter her på kontoret med den rykende ferske maiutgaven av ELLE i hendene, hvor vi har en stor bryllupsspesial. Og alle disse fine bryllupene fikk meg til å tenke på mitt eget.. Selve bryllupet hadde også jeg på trykk i ELLE. Det var et helt fantastisk bryllup med en utrolig fin Buddymoon, der vi tok med oss vennene våre og reiste til Sør-Frankrike. Men ekteskapet var ikke like rosenrødt…
Med et usikkert smil om munnen satte jeg meg i den svartpolerte Mercedesen. Jeg hadde akkurat sagt ja i Frogner Kapell… Jeg hadde nektet i mange år for at jeg var i et usunt forhold. Jeg lyttet ikke til min egen magefølelse, fordi jeg ville så gjerne.. få det til å funke, fake, og late som om liksom alt var greit.
Vi hadde vært forlovet i 2 år, og sammen i altfor mange før det. Jeg ble fridd til i Barcelona, og på sosiale medier kom det frem som romantisk. Men i virkeligheten var det langt fra det.. Alt ved dette forholdet var kjærlighetsløst, og det er først nå jeg skjønner hvordan et forhold virkelig skal være.
Det er gjennom tunge tider man vokser og virkelig kommer i kontakt med seg selv, og lærer seg selv å kjenne. Etter bruddet hadde jeg noen klassiske “jeg er blitt skilt” episoder, der jeg satt på gulvet hjemme -gråtkvalt med siggen i den ene hånden og vinglasset i det andre, og rev i stykker alle bilder av meg og typen. Litt Carrie Bradshaw hysterika typ..
Deretter gikk jeg inn i en “party”-periode. Som nyskilt blir man nemlig ikke invitert så mye hjem til venner mer, da man ikke lenger er en duo. Så jeg startet jakten hver onsdag for å finne folk jeg kunne gå ut med i helgen. Som regel ble dette en gjeng bestående av meg og mine single homsevenner. Jupp, skiller du deg når du er 30 år, så er du litt for tidlig ute… De aller fleste av mine venner var lykkelig nygift, nøt parmiddager i husene sine, var gravide eller med små barn. Og de, folkens, fester IKKE.
Deretter gikk jeg inn i “megselv perioden”, som var helt fantastisk. Da hadde jeg lyst til å være alene. Jeg koste meg helg etter helg, hjemme med levende lys, healende krystaller rundt meg, jeg brant salvie til den store gullmedaljen og sov med en rosenqvarts sten under puten, og leste bøker som The Power of Now og You Are a Badass… Klisje – I know, men det hjalp!
Jeg var blitt mer meg igjen. Mykere, og med mer kjærlighet i kroppen.
Jeg vil dele dette med dere fordi jeg synes det er viktig å si at man ikke trenger å være i et forhold man mistrives i.
Ikke gå på akkord med deg selv, tørr å vær alene og ha troen på kjærligheten. Den kommer. Og ja, da er den ååå sååå fin <3
